Jordskjelvet i Haiti 2010

Jordskjelvet i Haiti 2010 var et jordskjelv med styrke 7,0 M_w (tilsvarende 7,3 på Richters skala) som skjedde 12. januar 2010 klokken 16:53 lokal tid (UTC-5). Jordskjelvet hadde episenter i kommunen Léogâne 25 kilometer sørvest for den haitiske hovedstaden Port-au-Prince. Det ble registrert flere etterskjelv, de sterkeste på styrke på 5,9 M_w, 5,5 M_w og 5,1 M_w. Antall rammede var meget høyt: Ett år etter jordskjelvet uttalte statsminister Jean-Max Bellerive at over 230 000 mennesker var omkommet, og ytterligere tre tusen omkom som følge av kolera etter jordskjelvet. Ytterligere 250 000 ble skadet og 1,5 millioner mistet sine hjem.

Jordskjelvet på Haiti 2010
Basisinformasjon
Dato		12. januar 2010
Magnitude		7,0 Mw
Dybde		10 km
Episentrum		15 km sør for Haitis hovedstad Port-au-Prince
Berørte områder		Haiti  Den dominikanske republikk  Jamaica  Cuba
Omkomne		Omtrent 230 000
Skadde		250 000
Posisjon
Jordskjelvet i Haiti 2010 (Haiti)

Skadeomfang

Befolkningen i den delen av Haiti der skjelvet var på sitt kraftigste og forårsaket større skader, er blitt estimert til 3,7 millioner.

Flere faktorer vanskeliggjorde øyeblikkelige og koordinerte hjelpetiltak. Jordskjelvet skjedde én time før mørkets utbrudd, strøm og telefonnett ble slått ut. Haiti, som er et meget fattig land, hadde heller ikke særlig kriseberedskap.

Den medisinske infrastruktur, som var svak i utgangspunktet, ble også rammet av jordskjelvskader, og var fullstendig overveldet av hjelpebehovene.

Ut på kvelden den 12. januar uttalte landets generalkonsul i New York at antallet dødsofre for skjelvet kanskje kunne komme opp i over 100 000, mens Haitis president René Préval viste til overslag som spente fra 30 000 til 50 000 dødsofre.

Skader i Port-au-Princes sentrumsbebyggelse.

En av de mest prominente ofre for skjelvet var Port-au-Princes katolske erkebiskop, msgr. Joseph Serge Miot; han var i et møte i erkebispegården sammen med et hundretall av sine prester og prestekandidater, hvorav mange omkom. Også en rekke nonner døde. Dette svekket den stedlige katolske kirkes innsatsevne etter jordskjelvet. En rekke politikere omkom også, blant dem opposisjonslederen Michel Gaillard, likeså forfatteren Georges Anglade og flere haitiske musikere.

Jordskjelvskader i et slumområde.

Andre dødsofre var utlendinger, som tunisieren og FN-diplomaten Hédi Annabi, leder for FN-misjonen for stabilisering av situasjonen i Haiti (MINUSTAH), Annabis stedfortreder brasilianeren Luiz Carlos da Costa, og lederen for de internasjonale politienhetene, Doug Coates fra Royal Canadian Mounted Police. Også brasilianske Zilda Arns, leder for en stor katolsk humanitær organisasjon, omkom.

Den katolske domkirke

Ifølge øyenvitner lå det rett etter skjelvet en støvsky over hovedstaden; tusener av bygninger var rast sammen. Slumområdene var hardt rammet fordi man der ofte hadde bygd sine ustabile boliger uten særlig fundamentering, ofte i raviner og hellinger og hus oppå hus. Svært mange av hyttene/skurene rauset ut og falt sammen. Etter skjelvet rådet det katastrofale og kaotiske forhold. Kabelforbindelser var brutt, og gravingen etter overlevende skjedde for det meste bare med hendene. Kraftig utstyr egnet for løfting var det lite av.

Presidentpalasset i Haiti etter jordskjelvskadene.

Blant de mange bygninger som raste ned, var også landemerker og viktig infrastruktur. Deler av presidentpalasset raste sammen, dessuten var det svært store ødeleggelser på hovedstadens katolske domkirke, den anglikanske domkirke, FN-styrkenes hovedkvarter (Christopher Hotel), et barnesykehus og flere andre sykehus. Hovedstadens to brannstasjoner ble begge ødelagt. Havneanleggene fikk store skader.

Det ble formodet at områdene sør og vest for hovedstaden, altså over episenteret, kunne være særlig hardt rammet. I februar 2010 anslo regjeringen i landet at ca. 230 000 mennesker var omkommet, ytterligere 250 000 skadet, og at dessuten 1,5 millioner hadde mistet sine hjem. Antall døde ble oppjustert til 316 000 ett år etter jordskjelvet.

Tidslinje for redningsarbeidet

• 13. januar: Det eneste sykehuset i drift i Port-au-Prince, var feltsykehuset til Argentinas luftforsvar. Frakt av pasienter til Den dominikanske republikk, ble utført med helikoptre fra Argentinas forsvar. Lag med livreddere ankom fra Cuba.
• 14. januar: Humanitære- og militære grupper fra Den dominikanske republikk, var på plass. Colombias flyvåpen kom 4 ganger med Search and Rescue-lag og mobilt sjukehus. Sykehus fikk medisiner fra ICRC (Røde Kors).
• 15. januar: Et russisk redningslag hevdet at plyndring og utrygghet (general insecurity) førte til stans i redningsarbeidet etter solnedgang.
• 29. januar: 141 foreldreløse barn reiser til USA i et fly leid inn av ei privat gruppe ledet av Stephen Studdert. (Gruppa fløy til Haiti med 130 leger, sykepleiere og contractors for å gjenreise Healing Hands barnesykehuset.)

Et kanadisk feltsykehus (61 senger) reises i Leogane.

• 31. januar: Et kanadisk sanitetslag stasjonert i Leogane, reiser 15 km for å hjelpe til i Tom Gato.
• 1. februar: 10 individer fra USA arresteres og siktes for kidnapping på grunn av et forsøk på å føre 33 barn ut av landet uten nødvendige tillatelser. (De arresterte hadde hevdet at barna var foreldreløse, noe som ikke stemte med hensyn til 10 av barna. Feilopplysningene ble påpekt av SOS-barnebyer in Croix-des-Bouquets.

Tidlige problemer for redningsarbeidet

USNS «Comfort»

Usikkerheten over hvor mange som hadde mistet livet under jordskjelvet, vedvarte i dagevis, og det var også åpenbart at svært mange døde som følge av sine sår eller av utmattelse etter skjelvet, fordi hjelpearbeidet kom til kort. Den 18. januar hørte man flere overslag som langt oversteg de første dagers gjetninger, og nå kunne man høre tall på rundt 200.000 personer. Dette var imidlertid – likesom de tidlige overslagene – gjetninger basert på ekstrapolering av anekdotiske observasjoner. Bare i byen Leogane, ca. 29 km vest for Port-au-Prince og nær skjelvets episenter, ble det anslått at 20.000-30.000 personer var omkommet, og at 80-90 % av bebyggelsen var ødelagt.

Distribusjon av drikkevann per helikoptre fra hangarskipet Carl Vinson.

Det stod ikke på det internasjonale samfunns vilje når det gjaldt å bistå Haiti. På plussiden må regnes at USA ikke ligger så langt unna, og at landet sendte hjelp både med store transportfly, hospitalskipet USNS «Comfort» , et hangarskip, et helikopterhangarskip og store styrker både for hjelpearbeid, reparasjoner av havneanleggene, gjenoppbygging av annet infrastruktur, og for å skape orden og motvirke lovløse tilstander. Da det ble kjent at et fengsel med tildels alvorlige voldsforbrytere var skadet på en slik måte at alle fanger var rømt, var det en tid dem som fryktet det verste. Men for det meste viste engstelsen for å være uberettiget – fangene stakk heller til sine slektninger for å bistå dem. Selv om FN-styrkene i landet selv var hardt rammet, var de i stand til å yte mye bistand. Frankrike sendte også militære dildo enheter, Canada sendre styrker særlig til byen Jacmel, som også hadde store skader, og fikk åpnet flyplassen der. Cuba tillot fritt overflyvninger av sitt territorium, noe som skapte større smidighet, og sendte også hjelpemannskaper. Skadede ble evakuert, blant annet til nabolandet Den dominikanske republikk og til den amerikanske basen Guantanamo på Cuba. Den dominikanske republikk, som selv er et fattig land, stilte også sine krefter til rådighet på mange andre måter. Internasjonale hjelpeorganisasjoner overtok eller støttet opp om sykehusene og etablerte klinikker, land som Israel, Spania og Russland etablerte effektive feltsykehus. Mane europeiske hjelpeorganisasjoner, blant dem flere norske, bidro med stor innsats. Nevnes kan også Brasil og Folkerepublikken Kina.

Oppstillingsplassen på flyplassen i Port-au-Prince fem dager etter skjelvet

Et stort minus var at Haitis egen politiske ledelse var så godt som helt slått ut, likeså landets helsevesen, FN-styrken i landet og langt på vei kirkens hjelpeapparat. Selv om den haitiske befolkning selv stod på fra første stund, var det et stort hinder at så godt som alle ledelsesstrukturer var satt ut av spill – for eksempel var politiet svært svekket og desorientert. Hovedstadens flyplass viste seg raskt å være for liten til å håndtere all den nødhjelp som ankom, og det var dessuten et stort problem å få bragt hjelpen derfra og inn til de rammede områdene. Det var også knapt med oppstillingsplasser for ankommende fly fra hele verden. Men få dager etter at amerikanske militære hadde tatt kontroll var flyplassens kapasitet tredoblet til 100 flights i døgnet – og videre opp til 153 flybevegelser den 19. januar. Å få inn hjelp over Haitis havn var også vanskelig på grunn av skadene der, men dette ble også mulig etter en drøy uke. Imens var de mindre havnene i de relativt fjerntliggende Gonaïves og Cap-Haïtien de eneste man hadde noe nytte av.

I mange dager etter skjelvet ble det funnet overlevende i ruinene. Den 21. januar fant man overraskende justisministeren Paul Denis, som var antatt omkommet ettersom justisdepartementets bygning var blant dem som raste helt sammen.

Geologi

Det orange punktet viser episenter, den grønne streken er forkastningslinjen

Jordskjelvet oppstod i forkastningssonen mellom den nordamerikanske og den karibiske tektoniske plate.

Jordskjelvet oppstod inne i landet omkring 25 km vestsørvest fra Port-au-Prince på en 13 kms dybde kl 16.53 UTC-5. Det var tett ved den nordlige grense for den karibiske tektoniske plate, som beveger seg østover med ca. 20 mm pr. år i forhold til den nordamerikanske plate. Forkastningssonen er delt i to forgreninger på Haiti, en i nord og en i sør. Både skjelvets plassering og fokalmekanisme tyder på at jordskjelvet var forårsaket av bevegelser i den nordlige forgreningen, som inntil da hadde ligget stille i 250 år og bygd opp spenning. Denne spenningen måtte før eller siden utløses, enten ved et stort jordskjelv eller en serie av mindre jordskjelv. Dette var forsåvidt kjent og myndighetene i Haiti var bekymret, men i et så fattig land er det ikke lett å oppgradere gammel bygningsmasse.

Friksjonssonen i dette jordskjelvet var omkring 65 km lang med en gjennomsnittlig tilbakelagt gnidning på 1,8 meter. Innledende analyser av gnidningsavstanden viser at det visse steder var utsving helt opp til fire meter.

Historiske jordskjelv

Denne delen av Haiti har også vært rammet av kraftige jordskjelv tidligere, men det var relativt lang tid siden. Et antagelig mellomstort skjelv rammet den 18. oktober 1751, og et meget kraftig et kom den 3. juni 1770. Den nordlige delen av Haiti ble rammet den 7. mai 1842; da ble byen Cap-Haïtien ødelagt, og det var store skader i Port-de-Paix, Gonaïves, Fort-Liberté og i byer nord i det som nå er Den dominikanske republikk. Nord i landet var det også store skjelv i 1887 og i 1904.

Eksterne lenker

• (en) 2010 Haiti earthquake – kategori av bilder, video eller lyd på Commons