Johan Floderus
Johan Floderus (født 1990) er en svensk EU-diplomat.[1][2] Fra april 2022 satt han fengslet i Iran. I desember 2023 startet en rettssak der han stod tiltalt for korrupsjon i ledtog med Israel.[3][4] I juni 2024 ble han løslatt i Oman ved en utveksling, og kom tilbake til Sverige.
| Johan Floderus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. sep. 1990 (34 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Arbeidsliv
redigerFloderus arbeidet med bistand i EUs utenrikstjeneste. Han har tidligere arbeidet sammen med den svenske EU-kommisjonæren Ylva Johansson.[2]
Pågripelse
redigerFloderus ble pågrepet under en turistreise i Iran 17. april 2022, og har siden sittet fengslet i Evinfengselet i Teheran anklaget for spionasje.[5]
Ifølge SVT anså eksperter at pågripelsen sannsynligvis var del av et politisk spill. Det ble hevdet at Iran forsøkte å få til en fangeutveksling med Hamid Noury. Noury ble i 2022 dømt til fengsel på livstid av Stockholms tingrett.[5] I desember 2023 fastholdt Svea hovrett tingrettens dom.[6] Høgsta domstolen avgjorde i mars 2024 at det ikke skal innvilges prøveløslatelse av Noury.[7]
Prosessen
redigerProsessen startet i desember 2023 i en islamsk revolusjonsdomstol i Teheran. Floderus ble tiltalt for å «spre korrupsjon på jorden». Aktor henviste blant annet til Floderus notater og e-post, overvåkning av hans telefon, hans reiser til iranske nabobyer og til Israels okkuperte områder. Videre mente politifullmektigen at Floderus framsto som en sannsynlig trussel mot landets sikkerhet og at han var involvert i et omfattende etterretningssamarbeid med «Det sionistiske regimet».[8] I slutten av januar 2024 påsto aktor dødsstraff.[9]
Det svenske Utenriksdepartementet beskrev i en rapport fra 2017 Irans revolusjonsdomstoler som sterkt influert av den militære sikkerhetsapparatet Den islamske revolusjonsgarden. Ifølge UDs rapport idømmer revolusjonsdommene ofte strenge straffer etter korte rettssaker, uten at den tiltale får anledning til å forsvare seg. Rapporten nevner det å «spre korrupsjon på jorden» som et eksempel på uklare rettsregler der en dommer gis altfor stort tolkningsrom og bidrar til rettsutrygghet.[10]
Løslatelse
redigerDen 15. juni 2024 meddelte den svenske regjering at Floderus og svenskiraneren Saeed Azizi var blitt utvekslet i Oman mot den livstidsdømte iranske folkerettsforbryteren Hamid Noury.[11][12] På kvelden samme dag var Floderus atter på svensk jord.[13]
Referanser
rediger- ^ «Family statement» (på engelska). freejohanfloderus.org. Besøkt 25. september 2023.
- ^ a b «Johan Floderus, 33, har suttit fängslad i Iran – i över 500 dagar». SVT. Besøkt 25. september 2023.
- ^ «Court hearing of Johan Floderus held». Tehran Times (på engelsk). 20. desember 2023. Besøkt 10. april 2024.
- ^ Strønen, Anja (10. april 2024). «Sønnen går gjennom ulike nivåer av helvete i fengsel i Iran». NRK. Besøkt 10. april 2024.
- ^ a b Nyheter, S. V. T. (4. september 2023). «Johan Floderus, 33, har suttit fängslad i Iran – i över 500 dagar». SVT Nyheter (på svensk). Besøkt 10. april 2024.
- ^ «Svea hovrätt meddelar dom i ett mål om grovt folkrättsbrott och mord i Iran 1988». 19. desember 2023. Besøkt 17. mars 2024.
- ^ «Inget prövningstillstånd i ett uppmärksammat mål om folkrättsbrott med mera i Iran». 6. mars 2024. Besøkt 17. mars 2024.
- ^ «Court hearing of Johan Floderus held» (på engelska). Tehran Times. Besøkt 30. januar 2024.
- ^ Strønen, Anja (10. april 2024). «Sønnen går gjennom ulike nivåer av helvete i fengsel i Iran». NRK. Besøkt 10. april 2024.
- ^ «Mänskliga rättigheter, demokrati och rättsstatens principer i Iran 2015–2016» (pdf). Utrikesdepartementet. Besøkt 31. januar 2024.
- ^ Wickström, Astrid (15. juni 2024). «Johan Floderus och Saeed Azizi på väg hem – utväxlas mot Hamid Noury». SVT Nyheter. Besøkt 15. juni 2024.
- ^ «È stato liberato Johan Floderus, diplomatico dell'Unione Europea che era detenuto in Iran dal 2022». Il Post (på italiensk). 15. juni 2024. Besøkt 15. juni 2024.
- ^ Makar, Maria (15. juni 2024). «Här är Saeed Azizi och Johan Floderus på svensk mark». SVT Nyheter. Besøkt 16. juni 2024.