Isaias Afewerki
Isaias Afewerki (født 2. februar 1946 i Asmara, Eritrea[4]) er Eritreas president. Han var frigjøringsleder i Eritrea under krigen med Etiopia. Da krigen sluttet i 1991 ledet han en overgangsregjering.
| Isaias Afewerki | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. feb. 1946[1][2][3] (78 år)Asmara | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diktator | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Addis Abeba | ||
| Ektefelle | Saba Haile | ||
| Parti | Folkets front for demokrati og rettferdighet | ||
| Nasjonalitet | Eritrea | ||
| Utmerkelser | Sheik Zayeds orden Abdulaziz-ordenen Republikken Serbias orden | ||
| Eritreas 1. president | |||
| 24. mai 1993– | |||
| Forgjenger | Stilling etablert | ||
| PFDJs leder | |||
| 15. juni 1994 | |||
| Forgjenger | Stilling etablert | ||
| EPLFs leder | |||
| 4. oktober 1978– 15. juni 1994 | |||
| Forgjenger | Romodan Mohammed Nur | ||
| Etterfølger | Sebhat Ephrem | ||
| Signatur | |||
I april 1993 ble det holdt valg om frigjøring under overvåkning av FN, og måneden etter ble Eritrea erklært selvstendig. Afwerki har vært Eritreas president siden 24. mai 1993.
Bakgrunn
redigerAfwerki ble sendt til Prins Makonnen videregående skole i Asmara, hvor han ble uteksaminert i 1965. Han fortsatte utdanningen på Haile Selassie Universitetet i Addis Abeba mellom 1965–66, og studerte for å bli ingeniør. På slutten av 1966 forlot han sine ingeniørstudier i Addis Abeba og reiste til Kassala i Sudan, hvor han sluttet seg til Den eritreiske frigjøringsfront (DEFF) i eksil.
Under selvstendighetskrigen
redigerAfewerki sluttet seg til Den eritreiske frigjøringsfront (DEFF) i 1966, og året etter ble han sendt til Kina for å motta mer avansert militær trening. Fire år senere ble han utnevnt til kommandør i DEFF-hæren.
Til tross for hans kritiske meninger om DEFF-lederskapet, forpliktet Afewerki seg til gruppen. I 1970 førte uenigheter innenfor DEFF til at flere opprørere forlot gruppa og separerte seg i tre grupper. En gruppe tok tilflukt i fjellene i Sahel. En annen gruppe, under Isaias' kommando, som talte under ett dusin medlemmer, etablerte seg vest i Eritrea. Den tredje gruppen ledet an til Aden, returnerte med båt til Eritrea og endte sør for Assab. Disse tre gruppene ble etter hvert enige om slå seg sammen til én gruppe, og gikk under navnet Den eritreiske frigjøringsfront-Folkets frigjøringsfront. Når de formelt slått sammen i 1973, skiftet de navn til Det eritreiske folks frigjøringsfront.
I 1971, ved hjelp av en skrivemaskin, skrev Afewerki et manifest kalt «vår kamp og mål». Dette manifestet la stor vekt på å overvinne etniske og religiøse forskjeller, og på å lansere revolusjonær kamp under uavhengighetskrigen. I 1975 ble Isaias leder av DEFFFs militære komité. I 1977, under DEFFFs første kongress, ble han valgt til visegeneralsekretær i organisasjonen. Et tiår senere, i 1987, ble han generalsekretær. Fra 1989 til 1993 fungerte Afewerki som generalsekretær i den provisoriske regjeringen i Eritrea.
7. januar 1993, bare noen måneder før folkeavstemningen om uavhengighet skulle skje, gikk Afewerki i koma, og mistet nesten livet grunnet et alvorlig tilfelle av malaria. Han ble umiddelbart fløyet av US Air Force til Israel for behandling. Behandlingen var svært effektiv.
Etter selvstendighet
redigerEtter at den eritreiske uavhengigheten ble oppnådd, de facto i 1991 og de jure etter en folkeavstemning i 1993, ble Afewerki landets første statsoverhode. I de første årene av sin administrasjon i denne nye delstatsregjeringen, ble institusjonene i regjeringen satt på plass. Dette inkluderte en omfattende omlegging av strukturer, og omhandlet blant annet et folkevalgt, lokalt rettssystem samt utvidelsen av utdanningssystemet til så mange regioner som mulig.
Kritikk
redigerI juni 2015 anklaget en ekspertgruppe i Forente Nasjoner Isaias for å lede en totalitær regjering som var ansvarlig for systematiske brudd på menneskerettigheter i Eritrea. Anklagene omfattet forbrytelser mot menneskeheten.[5] Amnesty International mener at president Isaias Afwerkis regjering har fengslet minst 10 000 politiske fanger. Amnesty hevder også at bruk av tortur er omfattende.[6]
Regjeringen i Eritrea benekter påstandene, og anklager Amnesty International for å støtte en politisk agenda for regimeendring.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020755, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Prabook, oppført som Isaias Afwerki, Prabook-ID 135524[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.madote.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Isaias Afwerki's Biography». News. 12. februar 2010.
- ^ «Torture and Other Rights Abuses Are Widespread in Eritrea, U.N. Panel Says». The New York Times. 8. juni 2015. Besøkt 28. juli 2022. «has imposed a reign of fear through systematic and extreme abuses of the population that may amount to crimes against humanity»
- ^ «Eritrea: Rampant repression 20 years after independence». Amnesty International. 9. mai 2013. Besøkt 28. juli 2022.