Hermann Starheimsæter

Hermann Starheimsæter (født 2. august 1950 i Lærdal) er en norsk forfatter bosatt i Sykkylven. Han debuterte i 1980 med diktsamlinga Lungeblæretre. Han har siden gitt ut tre diktsamlinger til, ei novellesamling og to barnebøker. Den tospråklige dikt/fotoboka Steinskuggar/Stoneshadows (1991) som han gav ut sammen med fotograf Jens Hauge og oversetter Robin Fulton, blir av mange regnet som et høydepunkt i sin sjanger.

Hermann Starheimsæter
Født2. aug. 1950[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Lærdal
BeskjeftigelseSkribent, lyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserMads Wiel Nygaards legat (1990)

De senere årene har Hermann Starheimsæter markert seg mest som romanforfatter. For sin første roman, den gripende barneskildringen Han gjorde det (1990) fikk han flere priser. Han har siden gitt ut fem romaner til, og utvidet sitt formelle og språklige register for hver bok. I romanene sine skildrar Starheimsæter gjerne det pressede sinn, sammenbrudd, abnorme sjelstilstander. Ikke minst gjelder dette hans tre siste romaner, Nordvegen (2003), Nattbussen (2007) og Der nåden finst (2012). Disse bøkene er de første i en større serie om språk og galskap.

Blant litteraturkritikere er Hermann Starheimsæter kjent for sin evne til å skildre sansninger og mimoseaktige sinnsstemninger. Han får ofte ros for sine språklige kvaliteter. Språklig kraftverk var ord som ble brukt om hans nest siste bok, Nattbussen.

Bibliografi

rediger
  • Der nåden finst 2012
  • Nattbussen 2007
  • Nordvegen 2003
  • Den svarte Audien 2000
  • Bang! sa Big (og slik vart det) 1999
  • Han gjorde det 1998
  • Som om eg ikkje hugsar 1997
  • Rom bak rom bak 1995
  • Det trettande biletet 1993
  • Han gjorde det 1990
  • Knutepunkt 1988
  • Neslesommarfuglen 1986
  • Lungeblæretre 1980

Priser

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hermann_Starheimsæter[Hentet fra Wikidata]

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger