Florø

administrasjonssenteret i Kinn kommune i Vestland.

Florø er Norges vestligste by og administrasjonssenter i Kinn kommune.[2] Florø fikk bystatus i 1860 og var da senter for sildefisket både på 1800-tallet og i 1950-årene. Florø ble administrasjonssenteret i den nye kommunen Flora da kommunene Florø, Eikefjord, Bru og Kinn ble slått sammen 1. januar 1964. Flora ble dermed en bykommune. Florø har 9 015[3] innbyggere per 1. januar 2023.

Florø
LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
KommuneKinn
InnbyggernavnFlorøværing
Grunnlagt1860
Postnummer6900
Areal6,46 km²[1]
Befolkning9 015 (2023)
Bef.tetthet1 381,58 innb./km²
Politikk
OrdførerBengt-Solheim Olsen (Høyre)
Posisjonskart
Florø ligger i Sogn og Fjordane
Florø
Florø
Florø (Sogn og Fjordane)
Kart
Florø
61°35′55″N 5°01′02″Ø

Byen fremstår i dag som en småby med et næringsliv i utvikling. Flora kommune ble flere ganger kåret til den triveligste bykommunen i landet og fikk blant annet utdelt «Miljøbyprisen» i 1998. Florø har en strukturell oppbygging som en storby, siden den fra starten av var planlagt som en by i stedet for å bli utviklet som en by etter hvert, som har vært vanlig i utkantene i Norge. Den har en hovedgate som går parallelt med kystlinjen, «Strandgata», som er handlegaten i byen. Etter en oppussing de siste årene er denne brosteinslagt i hele lengden i kombinasjon med asfalt i veiene, samt et sentralt plassert utbygd torg.

Florø har et aktivt og variert kulturliv med kulturskole og musikk-, kor- og revymiljø. Idrettshall, svømmehallen «Havhesten», fotballbaner, løkker og flere idretts- og fritidsorganisasjoner finnes også. Kystmuseet i Sogn og Fjordane gir innblikk i områdets historie.

Næringslivet i kommunen er eksportrettet, og hovednæringene er fiskeindustri, skipsbygging og servicenæring med blant annet forsyningsbase for oljeindustrien. Innbyggerne i kommunen skaper verdier som ligger flere ganger over landsgjennomsnittet.

Florø er ett av anløpstedene til Hurtigruten.

Historie

rediger

I 1858 ble det i statsråd satt ned en kommisjon som skulle vurdere stiftingen av en by i ytre Sunnfjord. Bakgrunnen for dette var den store aktiviteten som sildefisket i området skapte. Før Florø ble en by var det Bergen og kjøpmennene der som hadde kontrollert og fått inntektene av fisket. Derfor kjempet stortingsmennene fra Bergen en hard kamp mot byplanene.

Det var flere forutsetninger for hvor denne nye byen eventuelt skulle ligge. Den skulle ligge nær skipsleia og så nær fiskestedene som mulig. Etter å ha vurdert en rekke steder ble det vedtatt i Stortinget at Florø skulle bli byen, og dette skjedde i 1860.[4] Florø fikk status som ladested, en by med begrensede rettigheter.

Det ble diskutert hva den nye byen skulle hete, og i utgangspunktet skulle den hete Florøhavn, men etter benkeforslag fra misfornøyde stortingsmenn fra Bergen, så ble det endelige navnet Florø. I 1939 vedtok Odelstinget at Florø skulle få navnet Florøy. Lagtinget gikk imidlertid mot dette. Da saken var oppe i Odelstinget for andre gang, ble flertall for å henlegge navneendringen.[5]

Ladestedet Florø var en liten by, og hadde knapt nok mennesker til et bystyre, og derfor ble Florø styrt av Kinn kommune fram til 1865, da Florø fikk sin første ordfører, Ude Jacob Høst.

Rett etter at byen var stiftet, sviktet sildefisket, og byen og distriktene rundt kom i knipe. I 1875 ble det derfor satt i gang en landsinnsamling for å hjelpe de fattige i Florø og Kinn. På 1880-tallet tok økonomien seg opp igjen som et resultat av torskefisket.

I 1964 ble kommunene Florø, Eikefjord, Bru og Kinn slått sammen til Flora kommune, og denne kommunen fikk status bykommune.[6][7] Florø ble det administrative senteret i Flora kommune.

Kultur

rediger

Florø har et aktivt kulturliv. Florø Turn & Idrettsforening arrangerer hver vår et tradisjonsrikt friidrettsfestival der de beste norske utøvere ofte åpner sin utendørsseson. I 2004 arrangerte Florø NM i friidrett og pusset i den forbindelse opp stadion. Florø har også sin egen kulturskole og et skolekorps.

Somrene 2004 til og med 2008 pluss 2010 ble flere tidligere Liverpool-spillere som var aktive på 1970-, 1980- og 1990-tallet invitert til Florø og festivalen Fotballflora som varte en god helg hver av de nevnte somrene. Og sammen med The Beatles-tributebandet Det Betales var de faste gjester der oppe under Fotballflora. Fotballflora ble nedlagt i 2011.

22. januar 2011 var Florø Idrettssenter stedet for Melodi Grand Prix 2011, 2. delfinale. Vinneren der Babel Fish som gikk rett til den norske MGP-finalen sammen med Hanne Sørvaag som ble nr 2. MGP-finalene i Florø blir arrangert ved hjelp av midler fra Sogn og Fjordane fylkeskommune og Flora kommune.

Florø arrangerte også en delfinale i Melodi Grand Prix i 2012. Her deltok Håvard Lothe, kjent musiker fra Florø, med sangen The Greatest Day. Lothe havnet på en 5.-plass i delfinalen. Vinner av delfinalen i Florø, Tooji, vant den norske MGP-finalen.

Dialekt

rediger

Bydeler

rediger
  • Havreneset
  • Rognaldsmarka
  • Torvmyrane
  • Krokane
  • Brandsøy
  • Solheim
  • Evja
  • Botnaholten
  • Tua
  • Hesteneset
  • Sentrum

Kjente florøværinger

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. mai 2010. Besøkt 12. januar 2010. 
  3. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  4. ^ Saksopplysninger til lov 16 mai 1860 om Oprettelse af et Ladested paa Florøen
  5. ^ Saksopplysninger Om lov om brigde i ladstadnamnet Florø til Florøy
  6. ^ Saksopplysninger Om revisjon av kommuneinndelinga i Sogn og Fjordane fylke — Florø, Kinn, Bru og Eikefjord kommuner m. v.
  7. ^ Forskrift om kommunenavn, Flora kommune, Sogn og Fjordane
  8. ^ «Eirik Molnes Husabø, komponist, composer, norway, norge,». husaboe. Besøkt 23. november 2022. 

Eksterne lenker

rediger