Dagfinn Lyngbø
Dagfinn Lyngbø (født 1972) er en norsk stand up-komiker som har medvirket i flere humorbaserte TV-programmer og sceneshow.
| Dagfinn Lyngbø | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. nov. 1972[1] (52 år)Askøy (Hordaland) | ||
| Beskjeftigelse | Standupkomiker, skuespiller, stemmeskuespiller, TV-programleder | ||
| Ektefelle | Pernille Sørensen (2006–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Stå opp-prisen (1999) | ||
Lyngbø er født og oppvokst i Askøy utenfor Bergen.
Hans stand-up karriere begynte i 1993. Den første større forestilling ble satt opp i 1999 og hadde tittelen Dagfinn Lyngbø – Live.[2] Den neste standup-forestillingen hans var Dagfinn Lyngbø - Ka e' vitsen? (2005). Innimellom har Lyngbø også vært med på Julelatter 2007 og Julelatter 2010, forestillinger med Johan Golden, Lisa Tønne, Dag Sørås (2007) og Anne-Kat. Hærland, Are Kalvø og Nils Ingar Aadne (2010). Han står bak den norske stemmen til dovendyret «Sid» i Istid-filmene.[3]
November 2017 ga han ut barneplaten Guttelus sammen med Bjarte Jørgensen på trommer, Kato Ådland på gitar og Kai Taule på bass under navnet Dagfinn Lyngbøs Barneband. Albumet ble nominert til barneplate foran Spellemannprisen 2017.[4]
Per 2018 er han ansatt på Latter.[5] I 2018 turnerte han med sceneshowet Supersmud.[6] Høsten 2020 hadde han premiere på showet Kjøreregler for koloniseringen av Mars.[7][8]
Lyngbø har mottatt sju Komipriser. Han fikk prisen som beste stand up-artist i 2001, 2005, 2008 og 2011; beste mannlige artist i 2003 og 2013, og prisen som årets morsomste (publikumsprisen) i 2008. I 1999 ble han tildelt Stå opp-prisen og i 2022 Leif Justers ærespris.[9][10]
Lyngbø er gift med komiker Pernille Sørensen.[11][12]
Opptredener
rediger- 1996: Ene og alene (sceneshow)
- 1996: Nettopp stått opp (NRK)
- 1997: Minitimen (TV3)
- 1997: Dritshow med Jonas Rønning (sceneshow)
- 1997: Agurknytt (TV 2)
- 1998: Sumaren eg vart Munch med Tommy Steine og Hans Morten Hansen (sceneshow)
- 1998: Et kult show med Jon Schau (sceneshow)
- 1999: Dagfinn Lyngbø - Live (sceneshow)
- 1999: Lyckliga gatan (TV 2)
- 2000: Landeveiens moromenn (NRK)
- 2001: Daffa (sceneshow)
- 2001: Sushi (TVN)
- 2001: De nære ting (NRK)
- 2002: Sommershow Stord (sceneshow)
- 2002: Variete Bergen (sceneshow)
- 2003: I blanke messingen, Den Nationale Scene i Bergen (sceneshow)
- 2003: God kveld, Dagfinn (TV2) (utgitt på DVD i 2004)
- 2004: O je heiane for en sommerrevy, Stord (sceneshow)
- 2005: Dagfinn Lyngbø - Ka e' vitsen? (sceneshow; utgitt på DVD i 2007)
- 2005: 9 av 10 nordmenn (TV 2)
- 2006: 9 av 10 nordmenn (TV 2)
- 2007: Julelatter 2007, Latter på Aker Brygge (sceneshow)
- 2007: 9 av 10 nordmenn (TV 2)
- 2008: Dagfinn Lyngbø - Evolusjon (sceneshow; utgitt på DVD i 2010)
- 2010: Julelatter 2010, Latter på Aker Brygge (Sceneshow)
- 2012: Lyngbø & Hærlands Big Bang (NRK)
- 2012: Dagfinn Lyngbø - Stereo (sceneshow) (Utgitt på DVD i 2016)
- 2016: Supersmud, Ole Bull Scene (sceneshow)
- 2020: Kjøreregler for koloniseringen av Mars (sceneshow)
Referanser
rediger- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Dagfinn_Lyngbø[Hentet fra Wikidata]
- ^ Helle, Birk Tjeldflaat (5. august 2018). «Rekordår for Dagfinn Lyngbø etter «ekstremt mange forestillinger»». www.dn.no. Besøkt 29. oktober 2021.
- ^ «Dagfinn Lyngbø har vært dovendyret Sid i 15 år». www.aftenposten.no. Besøkt 29. oktober 2021.
- ^ Joar Hystad (9. januar 2018). «Nominert til Spellemannprisen». av-avis.no. Besøkt 21. januar 2018.
- ^ «Om Dagfinn Lyngbø». Latter. Besøkt 24. oktober 2021.
- ^ «Dagfinn Lyngbø: Supersmud». Latter.no. Besøkt 21. februar 2018.
- ^ Borge, Espen (25. september 2020). ««Dagfinn Lyngbø er en av de aller beste på å levere trygt materiale»». NRK. Besøkt 31. oktober 2020.
- ^ «Kjøreregler i forbindelse med koloniseringen av Mars - Dagfinn Lyngbø». latter.no. Besøkt 24. oktober 2021.
- ^ Bente Frøytlog (28. mai 2000). «Står som en påle». Dagbladet. Besøkt 25. august 2016.
- ^ «Kritikerrost komiker til Kimen». s-n.no. 19. desember 2022. Besøkt 19. juni 2023.
- ^ Benedicte Eriksen (5. august 2006). «- Selv «ja» var morsomt». Bergensavisen. Besøkt 25. august 2016.
- ^ Tormod Kvithyld Åmotsbakken (6. februar 2013). «Hjerteknuser». Dagbladet. Besøkt 25. august 2016.
Eksterne lenker
rediger- (no) Offisielt nettsted
- (en) Dagfinn Lyngbø på Internet Movie Database
- (no) Dagfinn Lyngbø hos Sceneweb
- (en) Dagfinn Lyngbø hos The Movie Database
- (no) NRK om Dagfinn Lyngbø