Bart van der Leck
Bart van der Leck (født 26. november 1876 i Utrecht, død 13. november 1958 i Blaricum) var en nederlandsk maler, designer og keramiker. Sammen med Theo van Doesburg og Piet Mondrian grunnla han De Stijl-bevegelsen i europeisk og vestlig kunst.
| Bart van der Leck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. nov. 1876[1][2][3][4] Utrecht | ||
| Død | 13. nov. 1958[3][4][5][6] (81 år) Blaricum | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, designer, grafiker, keramiker, tekstilkunstner | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene[7][8] | ||
| Medlem av | De Stijl | ||
Han var sønn av en husmaler, og gikk først i lære for å lage glassmalerier i en bedrift i Utrecht. Eksempel på hans glasskunst finnes i Kröller-Müller Museum i Hoge Veluwe, nær Otterlo i Nederland.
Han var allerede i 1910 kommet fram til å lage billeder som var fullt abstrakte, og mer og mer med bare primærfargene. Under deler av første verdenskrig bodde og arbeidet han i kunstnerkolonien i Laren, sammen med Van Doesburg og en «strandet» Mondrian, som egentlig var flyttet til Paris, også befant seg. En del av tiden drøftet de seg fram til kunstprinsippene som ble lagt til grunn for De Stijl. Hans hovedkunde i denne periode var kunstsamleren fru Kröller-Müller.
I De Stijl-perioden og en tid etterpå, malte han helt abstrakte bilder, i likhet med Mondrian. Mens Mondrian hadde arbeidet seg fra det figurative, arbeidet Van der Leck seg den andre veien, slik at man kunne se sammenheng fra motiv til bilde. «Rytteren», som befinner seg i jaktslottet St. Hubertus er eksempel på det.
Jaktslottet (nå del av Kröller-Müller-museet) er preget av hans arbeide med interiøret i 1919 – 1920, og er forøvrig tegnet av den kjente nederlandske arkitekten Berlage.
I 1930 fikk han i oppdrag av varehuseier Jo de Leeuw, å forme ut interiør, vindusutforming, logo og annonsering. Han utformet da helt egenartede skrifttyper. Disse videreutviklet han i 1941 for avant-garde-magasinet Flax. De finnes i dag som digital rekonstruksjon fra 1994 som Architype van der Leck.
Som maler forble han relativt ubemerket utenom i Nederland. Han kom i skyggen av sin venn og kollega Piet Mondrian. Utover fra 1920-årene ble bildene hans noe mere figurative og med titler som ga betrakteren hint om hva som lå bak.
Referanser
rediger- ^ Benezit Dictionary of Artists, «Bart Anthony Van Der Leck», Benezit-ID B00106104[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Bart van der Leck», RKD kunstner-ID 48700[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 103199, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Leck, Bart (Anthonij) van der, oppført som Bart (Anthonij) van der Leck[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 126438576[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Bart_van_der_Leck[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 48700, besøkt 18. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 6072, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
Kilder
rediger- Haley, Allen. Type: Hot Designers Make Cool Fonts. Rockport Publishers Inc, Gloucester; 1998. ISBN 1-56496-317-9
- Hoek, Els, Marleen Blokhuis, Ingrid Goovaerts, Natalie Kamphuys, et al. Theo Van Doesburg: Oeuvre Catalogus. Centraal Museum: 2000. ISBN 90-6868-255-5.
- Toos van Kooten (ed.). Bart van der Leck. Rijksmuseum Kröller-Müller, Otterlo, 1994 (in Dutch).
Eksterne lenker
rediger- Short biography at Codart
- (nl) Lengre biografi ved Instituut voor Nederlandse Geschiedenis
- Bilder fra Kröller-Müller-Museum, Otterlo.