Apatitt

Apatitt er navnet på en gruppe mineraler som alle er kalsiumfosfater som danner heksagonale krystaller. Navnet 'apatitt' er fra det greske ordet 'apate' som betyr 'bedrag' og -itt, da mineralet er lett å ta feil av. Fluor-apatitt er det vanligste mineralet i apatitt-gruppen. Apatitt er den viktigste kilden for fosfor i naturen og blir også fasettslipt til bruk i smykker. Bildet viser apatittkrystaller i moderstein.

Apatitt
Apatitt
Generelt
Formel		Ca5(PO4)3(F,Cl,OH)
Gruppe		Fosfat
Identifikasjon
Farge		Fargeløs og i nyanser av hvitt, blått, gult, rødt, brunt og grønt
Krystallsystem		Heksagonal
Kløv		Dårlig
Hardhet (Mohs)		5
Strekfarge		Hvit
Tetthet		3,2
Andre egenskaper		Fettglans, løselig i HCl
Andre mineraler
Liste over mineraler

Apatitt er vanlig også i Norge og det har vært gruvedrift etter apatitt som råstoff til gjødselsindustrien i mange forekomster i Norge. På begynnelsen av 1880-årene var prisene på apatitt høye og utvinning av mineralet var Norges største næring innen bergverksdrift. Store funn av fosfater bl.a. i USA førte til at prisene på apatitt raste og mange av gruvene i Norge ble liggende uvirksomme. Under 1. verdenskrig var det vanskelig å få importert fosfor til produksjon av kunstgjødsel. Staten valgte derfor å beslaglegge flere apatittgruver.

De største gruvene var ved Ødegården Verk i Bamble kommune, Telemark. Det fantes også flere apatittgruver i Aust-Agder. Den hvite hydroksylapatitten fra Oksøykollen på Modum er berømt og ettertraktet. Disse hvite krystallene har vært kjent i over 150 år og finnes i alle store steinsamlinger over hele verden.

Varianter

• Fluorapatitt (grønn, grønnblå, grå, gul)
• Hydroksylapatitt (gul, hvit)
• Karbonat-fluorapatitt (blå)
• Karbonat-hydroksylapatitt (dahlitt)
• Klorapatitt (gul, rød)

Bruk

Slipt apatittkrystall

Apatitt inneholder fosfor og brukes av kunstgjødselindustrien til å produsere fosfat som er en viktig bestanddel i kunstgjødsel. Apatitt blir også slipt og brukt som smykkestein.

Funn i Norge

I Norge er apatitt funnet på en rekke lokaliteter:

• Arendal i Aust-Agder (fluorapatitt)
• Bamble i Telemark (klorapatitt)
• Froland i Aust-Agder (fluorapatitt)
• Gjøvik i Oppland (hydroksylapatitt)
• Hjerkinn i Oppland (karbonat-fluorapatitt)
• Kragerø i Telemark (klorapatitt)
• Modum i Buskerud (hydroksylapatitt)
• Selbu i Trøndelag (fluorapatitt)
• Sparbu i Trøndelag (hydroksylapatitt)

Kilder

• Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995

Eksterne lenker

• Artikkel av Gunnar Raade i Store norske leksikon

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.