Anabasis

Anabasis (gresk: Ἀνάβασις, «Oppstigning»), oversatt som «Marsjen oppover/innover i landet» eller «Marsjen til de titusener», er en fortelling av den antikke greske forfatteren og hærføreren Xenofon. Den er bygget på forfatterens personlige opplevelser som leiesoldat og general i årene 401 f.Kr.–399 f.Kr.

Slaget ved Kunaksa, maleri av Adrien Guignet

Slaget ved Kunaksa, engelsk illustrasjon fra 1800-tallet.

Anabasis bakgrunn

Fortellingen består av sju bøker (bokruller), og omhandler forfatterens best kjente prestasjoner. Anabasis er vurdert som Xenofons beste verk. Språklig sett er boken regnet som et stilmessig rent eksempel på klassisk attisk gresk, og det har derfor ofte vært et av de første verker studenter av gammelgresk har arbeidet med.

Xenofon skrev trolig Anabasis på sitt gods i nærheten av Olympia en gang mellom 390 f.Kr–380 f.Kr. mens han var landsforvist fra sin fødeby Athen. Forvisningen har sammenheng med at Xenofon deltok som leiesoldat – og etter hvert også som general – i en greske hæren av leiesoldater, «de titusener», som hadde blitt rekruttert av den persiske prinsen Kyros den yngre for å erobre makten i Perserriket.

Anabasis kan sees på som et forsvarsskrift fra Xenofons side hvor han prøver å forklare og rettferdiggjøre sin deltakelse i felttoget overfor styresmaktene i Athen, som på sin side hadde misbilliget at grekere kjempet på samme side som persere, athenernes erkefiende. Xenofon fulgte dette felttoget og var således deltaker til de begivenhetene han siden beskrev.

Boken er en fortelling om titusen greske leiesoldater med en hovedperson, forfatteren selv, omtalt i tredje person som om fortelleren er en nøytral observatør, mens han faktisk var en deltaker. Grekerne overlevde den strabasiøse reisen i fiendtlig klima og terreng ved sin disiplin og militære dyktighet. Xenofons fremste hovedanliggende er å føre soldatene trygt hjem, hvilket han klarer. Den siste delen av boken er Xenofon selv gitt en framtredende og framragende plass som leder. Også å finne en ny arbeidsgiver for leiesoldatene, noe de klarer i 399 f.Kr. i Sparta. Han selv ga opp sin drøm om å opprette en by ved Bosporos ved Svartehavet og tok tjeneste hos spartanerne hvor han til sist ble belønnet med et gods han kunne trekke seg tilbake til.

Fortellingen

Reiseruten til Kyros den yngre, Xenofon og de tituserner.

Anabasis handler om de tituseners tog – felttoget til den greske leiesoldathæren som prins Kyros den yngre hadde samlet for å styrte sin eldre bror, perserkongen Artaxerxes II. Selv om den blandede hæren kjempet seg til en taktisk seier ved Kunaxa i Babylon i 401 f.Kr., ble Kyros drept. Det førte til at grekernes innsats ble nytteløse og hele felttoget mislykket for deres del.

Strandet dypt inne i Perserriket ble den spartanske hærføreren Klearkhos og andre greske senioroffiserer drept eller tatt til fange ved forræderi av persiske satrapen Tissafernes. Av de tre gjenværende offiserene ble Xenofon valgt av grekerne som leder, og han kom til å spille en avgjørende rolle i å oppmuntre de 10 000 til marsjere nordover ved krysse øde ørkener og snøfylte fjell for å nå fram til de greske byer ved kysten av Svartehavet. Etterlatt i nordlige Mesopotamia, uten forsyninger eller mat, annet enn hva de kunne skaffe seg ved makt eller diplomati, kjempet de titusener seg nordover gjennom Gordiene og Armenia, tok raske, improviserte beslutninger om lederskap, taktikk, tørrfor og skjebne, samtidig som perserkongens hær og fiendtlige innfødte sperret deres vei og angrep flankene deres.

Til sist greide denne «marsjerende republikken» å nå fram til kysten av Svartehavet ved Trabzon (Trebizond) i dagens nordlige Tyrkia. Et sted som da de kunne se fra Thekesfjellet (dagens Madur) og der rope ut sitt siden så berømte jubelbrøl: «thálatta, thálatta», «havet, havet!» «Havet» betydde at de til sist var blant greske byer, men det var ikke slutten på deres lange reise, som hadde bestått av en periode hvor de slåss for Seuthes II, konge av en trakisk sammenslutning, og endte med at de lot seg rekrutteres til hæren til den spartanske hærføreren Thimbron. Det greske begrepet anabasis refererte til en ekspedisjon fra kysten og til det indre av et land. Begrepet katabasis refererer til en reise fra det indre av landet og ut til kysten. Mens reisen til Kyros er en anabasis fra Jonia på østkysten av Anatolia ved Egeerhavet og til det indre av Anatolia og Mesopotamia, handler det meste av Xenofons fortelling, skrevet på beundringsverdig enkel og direkte måte, tilbaketuren som forfatteren selv og de titusener gjorde fra det indre av Babylon og til kysten av Svartehavet.

Sokrates nevnes så vidt da Xenofon spør filosofen (som selv hadde vært soldat) til råds om han (i tredje person) burde bli med på felttoget. Den korte episoden demonstrerer respekten som Sokrates hadde for oraklet i Delfi og at han unnslo seg å selv gi direkte råd: «Sokrates, mistenkte at om han ble en venn Kyros kunne bli en årsak for anklager mot Xenofon fra myndighetene i Athen ettersom det var antatt at Kyros hadde gitt lakedaimonierne (Sparta) nidkjær støtte i deres krig mot athenerne, rådet Xenofon å dra til Delfi og spørre guden om denne reisen.»

Kulturell innflytelse

Anabasis er en episk reise om kamp og overlevelse mot en overmakt, ikke en fortelling om krig og erobring. I den forstand har den noe av den dramatiske utformingen av eldre, legendariske ekspedisjoner og felttog, reisen til Jason og argonautene og Odyssevs' omstendelige hjemreise, foruten også i mikrokosmos å være et forvarsel på Aleksander den stores felttog gjennom Perserriket og inn Indusdalen og tilbake igjen. De tar med seg ikke bare sin overlegne hoplittiske utstyr og taktikk, som ga dem en fordel i kamp, men også deres stolthet i sin selvbevisste greske identitet. Ved et tidspunkt minner Xenofon soldatene om hvordan grekerne slo tilbake den overveldende persiske hæren under Perserkrigene og hvor seierens pris var deres frihet. Selv under tilbakereisen arrangerer de atletiske leker for å markere sin egen greskhet. Da det kom innvendinger mot at bakken var for hard for bryting, ble det avfeid ved at «Kun verre for den mannen som blir kastet i bakken.» I den forstand utmerket Xenofons bok seg som formålstjenlig pedagogisk tekst i engelsk kostskoler.

Tradisjonelt er Anabasis er en av de første forkortete tekster som blir studert av studenter i klassisk gresk grunnet dens klare og lite kunstferdige stil; ikke ulik Julius Cæsars Commentarii de Bello Gallico (Kommentarer til gallerkrigen) for latinstudenter. Begge er selvbiografiske fortellinger om militære opplevelser fortalt i tredje person.

Anabasis var derimot ikke Xenofons mest populære bok i den greske antikken som isteden fortrakk hans sokratiske skrifter og den mer pretensiøse Kyros' oppdragelse. Senere førte gresk imperialistiske interesser under hellenismen til at boken fikk ny interesse. Xenofons bok inspirerte Anabasis Alexandri av den greske historikeren Arrianos (86 – etter 146 e.Kr.) om Aleksander den stores felttog på 300-tallet f.Kr. og Arrianos lar Aleksander gjenkalle for sine menn om bragdene til Xenofons titusener før slaget ved Issos i 333 f.Kr. mot Dareios III av Persia.

Litteratur

• Anabasis (på nynorsk). Oversatt av Olav Rytter. Oslo: Samlaget. 1951. 
• Anabasis, oversatt til engelsk av C.L. Brownson, Loeb Classical Library, 1922, revidert 1989, ISBN 0-674-99101-X
• Anabasis: The March Up Country, oversatt til engelsk av H.G. Dakyns, ELPN Press, 2007, ISBN 1-934255-03-3
• The Expedition of Cyrus, oversatt til engelsk av Robin Waterfield, Oxford World's Classics, Oxford, 2005, ISBN 0-19-282430-9
• Fox, Robin Lane, red. (2004): The Long March. Xenophon and the Ten Thousand. Yale University Press, New Haven CT, ISBN 0-300-10403-0.
• Lee, John W. I. (2007): A Greek Army on the March. Soldiers and Survival in Xenophon’s Anabasis. Cambridge University Press, Cambridge, ISBN 978-0-521-87068-9.

Eksterne lenker

• Anabasis, e-bok hos Project Gutenberg
• Anabasis hos Universitetet i Adelaide
• Intelligence During the Campaign of the Ten Thousand, militærhistorie