Wikipedia

Menes

farao

Menes (gammelegyptisk: mnj; gresk: Μήνης)[1] var farao av tidlig dynastisk tid i oldtidens Egypt, og i henhold til tradisjonen ved den egyptiske oldtidshistoriker Manetho (200-tallet f.Kr.) den som forente Øvre og Nedre Egypt til ett forent rike, og den som grunnla det første dynasti.[2]

Menes
Fødtca. 3200-årene f.Kr.Rediger på Wikidata
Dødca. 3125 f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetOldtidens Egypt
Menes på Commons

Identiteten til Menes er fortsatt et emne for pågående akademisk debatt, men er konsensus blant flertallet av egyptologene til å identifisere Menes med Narmer, hersker fra siste fase av naqadakulturen,[1][3][4][5] og mest sannsynlig er også farao Hor-Aha også identisk med «Menes».[6] begge disse faraoene er kreditert for foreningen av Egypt av ulike egyptologer.

rediger
rediger

Den egyptiske formen, mnj, er tatt fra Turinpapyrusen og Abydoslisten, som er datert til 19. dynasti, og den uttale er rekonstruert til */maˈnij/.[7] Ved tiden til det nye rike i Egypt førte endringer i egyptisk språk til at hans navn allerede ble uttalt som */maˈneʔ/.[8] Navnet har betydningen «den som utholder/tåler», noe forskeren I.E.S. Edwards (1971) mener kan ha vært «ren beskrivende epitet som betegnet en delvis legendarisk helt (…) hvis navn hadde gått tapt.» [1] Framfor å være en særskilt person kan navnet eller tittelen skjule en rekke Naqada-høvdinger; Ka, Skorpion II og Narmer.[1]

Det vanlig brukte navnet Menes er avledet fra Manetho, en egyptisk historiker og prest som levde under den førkoptiske perioden til det greske, ptolemeiske kongedømme. Manetho skrev navnet på gresk som Μήνης, transkribert som Mênês.[1][9] En alternativ gresk variant, Μιν, transkribert som Min, og som ble sitert av den greske historikeren Herodotos (400-tallet f.Kr.),[10] er en variant som ikke lenger aksepteres; det synes å ha vær resultatet av en forurensning fra navnet til den egyptiske guden Min.[11]

Narmer og Menes

rediger
 
Merkelappen i elfenbein som nevner Hor-Aha sammen med tegnet mn.

Den bortimot fullstendige mangelen på en enhver omtale av Menes i de arkeologiske sporene[1] og til sammenligning den rike sporene etter Narmer, en førdynastisk figur kreditert ved etterslekten og de arkeologiske nedtegnelsene med et fast krav[3] for å være den som forente Øvre og nedre Egypt, har gitt tyngde til teorien at Menes kan identifiseres med Narmer.

Den fremste arkeologiske referansen til Menes er en merkelapp i elfenbein fra Nagada viser det kongelige Horus-navnet Aha (jf. farao Hor-Aha) ved siden av en bygning, innenfor hvor det kongelige nebty-navnet mn[12] er generelt forstått som å være Menes.[1][a] Fra dette har det blitt fremmet ulike teorier om bygningens vesen (et gravsted eller en helligdom?), om betydningen av ordet mn (et navn eller et verb?), og forholdet mellom Hor-Aha og Menes (om det er en person eller som en rekke, etterfølgende faraoer?).[13]

Turinpapyrusen og Abydoslisten, generelt akseptert for å være pålitelig og korrekt,[13] lister nesu-bit-navnene på faraoene og ikke deres Horus-navn,[3] og er viktig for å kunne samordne og forene de ulike nedtegnelsene: kongelister med nesu-bit-navn, Horus-navnene i arkeologiske nedtegnelser og antallet faraoer i første dynasti i henhold til Manetho og andre historiske kilder.[3]

William Flinders Petrie var den første som forsøkte å løse denne oppgaven,[3] assosierte Iti med Djer som den tredje farao i første dynasti, Teti (Turin) (eller en annen Iti (Abydos)) med Hor-Aha som den andre farao, og Menes (et nebty-navn) med Narmer (et Horus-navn) som første farao av første dynasti.[13][3] Alan B. Lloyd (1994) finner denne rekkefølgen «særdeles sannsynlig», [3] og Josep Cervelló-Autuori (2003) har kategorisk konkludert med at «Menes er Narmer og første dynasti begynner med ham.» [4] Stephan Seidlmayer (2004) har imidlertid uttalt at det er «en rimelig trygg slutning» at Menes var Hor-Aha.[6]

Datering

rediger

Egyptologer, arkeologer og andre har på 1800-tallet forslått ulike dateringer for Menes, eller for det første dynasti,[14] men dagens konsensus mot slutten av 2010-tallet er hovedsakelig i tidsrommet rundt 3200–3030 f.Kr., og hvor en del akademisk litteratur har rundet det av til ca. 3000 f.Kr.[15]

Historie

rediger
 
Manethos hieroglyf for Menes.

Ved 500 f.Kr. hadde mytiske og overdrevne påstander gjort Menes til en kulturhelt, og det meste av hva som er kjent om ham kommer fra en langt senere tid.[16]

Antikkens tradisjon har tilskrevet Menes æren for å ha forent Øvre og Nedre Egypt til et enkelt kongerike,[17] og blitt den første farao av det første dynasti.[18] Imidlertid opptrer ikke hans navn på de bevarte stykkene av De kongelige annaler (Kairosteinen og Palermosteinen), som er en fragmentert kongeliste som hogd inn i en stele i løpet av 5. dynasti. isteden opptrer hans navn i langt senere kilder som den første menneskelige hersker av Egypt og som direkte arvet tronen fra guden Horus.[19] Han opptrer også i annen og langt senere kongeliste, alltid som den første menneskelige farao av Egypt. Menes opptrer også i litterære tekster, skrevet i demotisk, i den hellenistiske epoken, noe som viser til at selv i så sen tid ble han forstått som en viktig figur.[20]

Menes ble sett på som en grunnlegger av det meste av historien til oldtidens Egypt, tilsvarende som Romulus i antikkens Roma.[21] Manetho nedskrev at Menes «ledet hæren over grensen og vant stor ære.» [9][18]

Hovedstad

rediger

Manetho assosierer byen Thinis med tidlig dynastisk tid i Egypt, og mente særskilt at Menes selv kom fra denne byen.[9][18] Herodotos motsier Manetho ved å hevde at Menes grunnla byen Memfis som sin hovedstad.[22] etter å ha skilt løpet av Nilen ved å bygge en demning.[23] Manetho tilskriver bygging av Memfis til Menes’ sønn, Atotis, [18] og kaller ingen faraoer eldre enn fra det tredje dynasti for «memfitter».[24]

Fortellingene til Herodotos og Manetho om grunnleggelsen av Memfis er antagelig senere oppfinnelser: et relieff oppdaget i 2012 på Sinaihalvøyaomtaler et besøk i Memfis av Iry-Hor, en førdynastisk hersker i Øvre Egypt som styrte før Narmer, noe som indikerer at byen allerede eksisterte tidlig på 3100-tallet f.Kr.[25]

Innflytelse som kulturhelt

rediger

Diodorus Siculus uttalte at Menes hadde innført dyrkelsen av gudene og praktiserte ofringer, foruten å ha innført en mer elegant og luksuriøs levestil.[26] For den sistnevnte oppfinnelsen ble minnet om Menes vanæret av farao Tefnakht fra 24. dynasti, og Plutark nevner en søyle ved Teben som hadde en inskripsjon rettet mot Menes som den som innførte luksus.[26] Plinius den eldre skrev at Menes ble kreditert som introduserte papyrus og oppfinner av skriftsystemet i Egypt.[27]

Krokodilópolis

rediger

Diodorus Siculus nedtegnet en fortelling om prestene til krokedilleguden Sobek ved Krokodilópolis (dagens Faiyum) hvor farao Menes ble angrepet av sine egne hunder mens han var på jakt.[28] Han flyktet ved å ri på ryggen av en krokodille over innsjøen Moeris (Birkat al-Qarun) og i takknemlighet grunnla han byen Krokodilópolis.[28][29][30]

Den amerikanske teologen og forfatteren George Stanley Faber (1816) identifiserte Menes med den bibelske Noah og hele fortellingen som en del av myten om syndfloden ved ta ordet campsa og tolke det som enten krokodille eller ark, men foretrakk selv det siste.[31]

Edwards (1974) uttalte at «legende, som opplagt er fylt med anakronismer, er fullstendig blottet for historisk verdi», [29] men selv om han anerkjente muligheten for tradisjonene knyttet til andre konger kan ha blitt blandet sammen med denne historien, avviste Gaston Maspero (1910) forslag fra andre om at fortellingen burde bli overført til farao Amenemhat III fra 12. dynasti og så ingen grunn til å tvile at Diodorus ikke gjorde rett i å henvise en tradisjon til Menes.[28]

Død

rediger

I henhold til Manetho styrte Menes i hele 62 år og ble drept av en flodhest.[9][18]

Noter

rediger
Type nummerering
  1. ^ Opprinnelige var den fulle kongelige tittelen til en farao Horus navn x nebty navn y Gyldne-Horus navn z nesu-bit navn a Sønn-av-Ra navn b. For korthets skyld er kun ett element som ble benyttet, men valgene varierte ved omstendigheter og dynasti. Fra og med 5. egyptiske dynasti ble navnet nesu-bit det som jevnlig ble benyttet i alle offisielle dokumenter. I 1. dynasti ble Horus-navnet benyttet for en levende farao, nebty-navnet for den døde. Jf. Lloyd (1994), s. 7

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f g Edwards, I.E.S. (1971): «The early dynastic period in Egypt», The Cambridge Ancient History, 1, s. 11.
  2. ^ Beck Roger B., et al. (1999): World history: Patterns of interaction
  3. ^ a b c d e f g Lloyd, Alan B. (1994): Herodotus: Book II, s. 7.
  4. ^ a b Cervelló-Autuori, Josep (2003), s. 174.
  5. ^ Heagy, Thomas C. (2014)
  6. ^ a b Seidlmayer, Stephan (2010)
  7. ^ Loprieno, Antonio (1995): Ancient Egyptian: A linguistic introduction. Cambridge University press. ISBN 0-521-44384-9.
  8. ^ Loprieno, Antonio (1995): Ancient Egyptian, s. 38.
  9. ^ a b c d Manetho, Fr. 6, 7a, 7b. Tekst og oversettelse i Manetho, overs. W.G. Waddell, Cambridge: Harvard University, 1940, s. 26-35
  10. ^ Herodotos: 2.4.1, 2.99.1ff.
  11. ^ Lloyd, Alan B. (1994), s. 6.
  12. ^ Gardiner, Alan (1961), s. 405.
  13. ^ a b c Edwards (1971), s. 13
  14. ^ Budge, E.A. Wallis (1885): The Dwellers on the Nile: Chapters on the Life, Literature, History and Customs of the Ancient Egyptians, s. 54. Sitat: «Many dates have been fixed by scholars for the reign of this king: Champollion-Figeac thought about BC 5867, Bunsen 3623, Lepsius 3892, Brugsch 4455, and Wilkinson 2320.»
  15. ^ Kitchen, K.A .(1991): «The Chronology of Ancient Egypt», World Archaeology. 23 (2): 201–8. doi:10.1080/00438243.1991.9980172.
  16. ^ Magill, Frank Northen; Aves, Alison (1998): Dictionary of World Biography, Taylor & Francis, ISBN 978-1-57958-040-7, sp. 726–.
  17. ^ Maspero (1903), s. 331.
  18. ^ a b c d e Verbrugghe & Wickersham (2001), s. 131.
  19. ^ Shaw & Nicholson (1995), s. 218.
  20. ^ Ryholt, Kim (2009)
  21. ^ Manley (1997), s. 22.
  22. ^ Herodotos, 2.99.4
  23. ^ Herodotos, 2.109
  24. ^ Verbrugghe & Wickersham (2001), s. 133.
  25. ^ Tallet, P.; Laisnay, D. (2012): «Iry-Hor et Narmer au Sud-Sinaï (Ouadi 'Ameyra), un complément à la chronologie des expéditios minière égyptiene», i: BIFAO 112, s.381-395
  26. ^ a b Elder (1849), s. 1040.
  27. ^ Gill, N.S.: «Menes - First King of Egypt», ThoughtCo
  28. ^ a b c Maspero (1910), s. 235.
  29. ^ a b Edwards (1974), s. 22.
  30. ^ Diodorus, 45
  31. ^ Faber (1816), s. 195.

Litteratur

rediger
  • Beck, Roger B; Black, Linda; Krieger, Larry S; Naylor, Phillip C; Shabaka, Dahia Ibo (1999): World history: Patterns of interaction, Evanston, IL: McDougal Littell, ISBN 0-395-87274-X
  • Cervelló-Autuori, Josep (2003): «Narmer, Menes and the seals from Abydos», Egyptology at the dawn of the twenty-first century: proceedings of the Eighth International Congress of Egyptologists, 2, Kairo: The American University in Cairo Press, ISBN 978-977-424-714-9.
  • Diodorus Siculus: Bibliotheca historica, 1
  • Edwards, I.E.S. (1971): «The early dynastic period in Egypt», The Cambridge Ancient History, bind 1, Cambridge: Cambridge University Press.
  • Elder, Edward (1849): «Menes», i: Smith, William: Dictionary of Greek and Roman biography and mythology, 2, Boston: Charles C. Little & James Brown.
  • Faber, George Stanley (1816): The origin of pagan idolatry: ascertained from historical testimony and circumstantial evidence, bind 2 av 3, London: F&C Rivingtons.
  • Gardiner, Alan (1961): Egypt of the Pharaohs, Oxford: Oxford University Press.
  • Herodotos: Historier.
  • Heagy, Thomas C. (2014): «Who was Menes?» Arkivert 1. september 2017 hos Wayback Machine., Archeo-Nil, 24, s. 59–92.
  • Lloyd, Alan B. ([1975] 1994): Herodotus: Book II, Leiden: EJ Brill, ISBN 90-04-04179-6.
  • Maspero, Gaston (1903): History of Egypt, Chaldea, Syria, Babylonia, and Assyria, 9, Kessinger Publishing.
  • Maspero, Gaston ([1894] 1910): The dawn of civilization: Egypt and Chaldæa, London: Society for Promoting Christian Knowledge, ISBN 978-0-7661-7774-1.
  • Manley, Bill (1997): The Penguin Historical Atlas of Ancient Egypt, London: Penguin, ISBN 0-14-051331-0.
  • Ryholt, Kim (2009): «Egyptian historical literature from the Greco-Roman period», i: Fitzenreiter, Martin: Das Ereignis, Geschichtsschreibung zwischen Vorfall und Befund, London: Golden House.
  • Schulz, Regine; Seidel, Matthias (2004): Egypt: Faraoenes verden, Spektrum. ISBN 978-82-7822-575-2
  • Shaw, Ian; Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt, Harry N Abrams, ISBN 0-8109-9096-2.
  • Seidlmayer, Stephan ([2004] 2010): «The Rise of the State to the Second Dynasty», Egypt: The World of the Pharaohs, ISBN 978-3-8331-6000-4.
  • Verbrugghe, Gerald Paul; Wickersham, John Moore ([1996] 2001): Berossos and Manetho, introduced and translated: Native Traditions in Ancient Mesopotamia and Egypt, Ann Arbor: The University of Michigan Press, ISBN 978-0-472-08687-0.
  • Waddell, Laurence A. (1930): Egyptian civilization: Its Sumerian origin, London, ISBN 978-0-7661-4273-2.

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Menes&oldid=24639542»