Marwān I

Marwān ibn al-Ḥakam (arabisk: مروان بن الحكم; født 623, død 685 AD/2-65 AH) var den fjerde kalifen av Umayyade-kalifatet fra 684 til 685, en stilling han overtok etter Muʿāwiyah II abdiserte. Tidligere hadde han tre ganger vært guvernør av Medina. Marwāns maktovertagelse førte til at Umayyade-kalifatet nå ble styrt av al-Ḥakam ibn Abī al-ʿĀṣ' og ikke Abū Sufyān ibn Ḥarbs etterfølgere. Både al-Ḥakam og Abū Sufyān var sønnesønnene til Umayyah, og derav kommer navnet umayyadene. Al-Ḥakam var også onkelen til ʿUṯmān ibn ʿAffān.

Marwān I
Født		28. mars 623 Mekka
Død		7. mai 685 (62 år) Damaskus
Beskjeftigelse		Wāli, politiker, kalif
Embete		Governor of Madina (Umajjadene, 662–682)
Ektefelle		Aisha bint Muawiyah bin Mughira Fakhitah bint Abi Hashim
Far		Al-Hakam ibn Abi al-'As
Søsken		Al-Harith ibn al-Hakam Yahya ibn al-Hakam Ubayd Allah ibn al-Hakam
Barn		6 oppføringer Abd al-Malik Abd al-Aziz ibn Marwan Bishr ibn Marwan Muhammad ibn Marwan Aban ibn Marwan Ubayd Allah ibn Marwan
Nasjonalitet		Umajjadene

Under slaget ved Basra ("kamelslaget") i 656 skal Marwān ibn al-Ḥakam ha truffet general Ṭalḥah ibn ʿUbaydallāh i låret med en pil, noe som ble hans død. Marwān drepte Ṭalḥah som hevn for hans antatte forræderi mot den tredje kalifen, ʿUṯmān. Av ʿAlī ble han avsatt som Medinas guvernør, men Muʿāwiyah I gav ham stillingen tilbake. Senere måtte han dra fra byen på grunn av ʿAbd Allāh ibn az-Zubayrs opprør mot Yazīd I. Han dro deretter til Damaskus, hvor han ble gjort etter Muʿāwiyah II abdiserte.

Marwāns korte regjeringstid ble kjennetegnet av en borgerkrigen blant umayyadene og krigen mot ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr, som fremdeles hadde kontrollen over Hijaz, Irak, Egypt og deler av Syria. Marwān seiret i borgerkrigen og opprettet så den marwānidiske kaliflinjen. Han klarte også å gjenerobre Egypt og Syria fra ʿAbd Allāh, men klarte ikke å endelig beseire ham.

Sjiitter regner Marwān, som de andre umayyade-kalifene, for å være en illegitim hersker.